Han sitter nede
nedslått.

Forsømt av hardhet
og de gode ord glemmes raskt
- Før de kom til han.

Gråkvalt og tung
men uten tårer
ser han opp på meg.

Klokkene stoppes av kvalthet
- for tiden ved tunge blikk.
Herren lar verden se disse Stille tårene
som renner fra ansikt til ansikt
i smerte.

Vannet ser blodet komme.
Blandes.
Det Rene er ikke rent lenger.

Jeg ønsker livets høst
men dette er våren som taler.
en ny sommer kommer.

Hn reiser seg
uten hjelp

av meg

kommer Skam,


Boten for min sjels nederlag
skal betales ved min fraværende hånd,

I stillhet skal jeg lide
enda en gang.

Vi tar hverandres hender
og går bort,

Tause tankers vekt
- tunge og svake ord
i tilgivelse
gir vi et samtykke om fred.

For mange ganger
vil jeg falle.