Jeg taler om kjærligheten
som om jeg Begriper den
og kjenner den.
Jeg sier: "Slik mitt legeme trenger vann
trenger sjelen kjærtlighet.
Slik dere trenger meg,
trenger jeg dere"

Det er kjærligheten jeg kjenner.
Men min sjel er alikevel tørst.
Og Her ender forstanden i mitt hjerte.
Ser dere?

Ser dere ikke at Kjærligheten kler meg like mye naken
som dere?

Også jeg står blottstilt for Faderen
slik som dere,mine søsken.
jeg er bare gått i Ly av vinden.
For en tid.