Det er med ditt sinn
som det er med vannspeilingen isanden.
Hør, du menneske.
Du fører tungen din
lik leirras og fløte.
Du både ødelegger og smigrer.
Din fornuft bederves
og deres hjem er lunefulle.
Løgnens overgåelse
av en annen
er som avtagende bølger,
De stillner. Kommer og kommer.
Og kommer igjen.
Den smerte er blitt opium.
Hør, du menneske.
Redselen for blottleggelse er så stor.
Speilet i gåten om bedraget.
Det er ditt eget speil
men du kan ikke se det med ditt sløvet sinn.
Aldri mer skal dere forstå.
Aldri mer erindre følelsen av sanhhet.
For Sannheten er bedraget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar