Kroppen rives
i biter som spres
der sorgen hersker
ser jeg kun mørke.

Anfektet
av Herren som smiler
mot solen
som går ned.

Det er tålt
i smertens lidenskap
på grensen til død
sitter sjelen.

Det tomme
fraværende savn
som lengter etter fortid
gavner min tanke.

Det gode er glemt.