Og opp av alt dette
hatet,
naken og bortkommet står jeg
nyfødt.
Som en Reisende til Livet,
og tålmodig venter jeg på Herren.
I all evighet.
Kan du Se?
Ropet....
I det jeg toer mine hender
faller dette Intet
bort
- og i nøden hører jeg dette ropet
i fra Altet.
Røster spres i blodet.
Kan du Høre?
Tanken...
Flyvende gjennom landskapet
i all min nakenhet
- farer jeg vilt
og rolig.
Smerten av Frihet
taler meg mildt i mot.
Denne tvang er mitt landskaps teppe
tungpustet av vinter
- står jeg igjen
bortkommet til verden.
Jeg sprenges.
Dette er mitt tog
i Livet.
Så hører jeg disse stemmene.
Om og om igjen.
Og hele universet taler til meg.
Mitt arbeid,
- jeg er en Spire.
en spire i min egen ungdom.
Og jeg synger.
Jeg synger mine drømmer.
Om og om igjen.
1 kommentar:
Utrolig bra skrevet! Traff meg !
Legg inn en kommentar